Line Victoria
29nov/118

Dekorhelvette.

29 november, 2011 - 15:32

Guudd mørning!

Våknet opp til en mann som satt stille og fredelig å betalte regninger via denne hjemmesiden i morgentimene. Spurte om han var syk, og ja- det var han faktisk. Så ga jeg han en bunke regninger til og ba han betale disse også så kanskje det gikk fort over. Dere sier at jeg sikkert burde gitt han smertestilliende og et glass vann og sendt han til sengs men altså,- han gjorde jo mere nytte foran nettbanken enn i sengen. (Det var kanskje ikke så snilt sagt..?!)

Grunnen til at Kristoffer er syk er fordi han lekte på brygga i helgen. Han hang opp juletrelysa sammen med pappa, på seilbåten..

Jeg elsker Stathelle. Jeg var ikke så stolt av hjemstedet mitt før, men nå elsker jeg det. I Krabberødstrand har vi noen helt magiske naboer som gjør hvert besøk til en fest. Jeg og Kristoffer har drømt oss bort i et hus i Stathelle, heeelt nede ved vannkanten (og dermed bare noen meter fra Pappa og Bonus..) Vi vil så gjerne bo helt nær sjøen, det er noe magisk med det! Siden vi begge har blitt seilbåtentusiaster, så er vi litt på tanken å ha egen bryggeplass til fremtidig seilbåt. Og vet dere hva? I helgen møtte vi faktisk en som bygger sånne hus som vi drømmer om. Så plutselig ble ikke drømmen så veldig fjern der vi stod med vissittkortet han i hånden...!

Ikke helt riktig stil i forhold til hva som er vanlig nede ved vannet på Stathelle, men dog. Jeg syns det er helt vidunderlig. Det er stort nok, 200 kvm, 4 soverom:-)

 

Slik ble lysa ombord på båten! Pappas stoooore glede er når disse skal opp, for han vet at naboene ELSKER det! Det rager ganske høyt opp (16-18 meter!) og kan sees av nesten alle i kommunen!

Knipset dette bildet av Otto når han strekker seg på plenen... Han ordentlige mamma (Ine) kommer å henter han idag, så vi har kost med han ekstra mye før han drar. Blir ikke lenge til vi henter han igjen da, tar`n med hjem til Stathelle i jula. Der løper han nemlig fritt på eiendommen, noe jeg tror han setter stor pris på! Julegrisen vår :-)

Men NÅ må jeg faktisk løpe! Jeg har en sending på TV 2 å ta meg av :-) Min nest siste uke med live-sendingen!

Klemmer!

Forresten naboer i A-blokka på Grünerløkka, sei ifrå om det ble "too much" med julelysa på takterrassen...! Jeg ble litt preget av alle julelysene på Stathelle, så vi gjorde det fint på terrassen vår i Toftesgate. Nå er det deres tur!

Utsikt fra 3. etasje i A-blokka.

Kategoriset under: Blogg 8 Kommentarer
23nov/1117

Husmor fremover?

23 november, 2011 - 21:51

Husmor på heltid?! Ja, hvertfall for en bitteliten stund kanskje..?!

 

I 10 år har jeg jobbet på TV. For det meste har jeg gjort interaktiv TV, men ispedd "karrieren" litt stuntreporterjobb på TV2 kveldstid, litt ymse realityshows, (et av de var jeg med å vinne!) og radiojobbing. De siste 6 årene har jeg vært fast" Quizdronning" som sjefen min Per Ove kaller det. Både TV 2, TV Norge og sist tilbake i TV 2. De fire første årene var i Mess TV og Sonen.

Jeg har alltid elsket jobben min. Men siste gang jeg underskrev en programlederkontrakt sa jeg til min sjef og produsent gjennom mange år at "denne gangen tror jeg det blir siste gangen på en stund.." Så det var ikke noen overraskelse at jeg har ymtet frempå at dette blir min siste sesong som programleder for et program med ordet QUIZ i programtittelen. Ikke fordi jeg ikke elsker det lenger, for tro meg - det gjør jeg! Men egenutvikling er viktig. Det handler ikke bare om god lønn og jævlig gode arbeidstider lenger.

Dette er en nøye planlagt pause. Faktisk så ser jeg så frem til pausen at jeg takket nei til et veldig hyggelig programlederforslag samme dagen som jeg sa til Per Ove at jeg gir med med Quiz. Grunnen var IKKE at den ikke var fristende, men den var langt hjemmefra og et litt for kort engasjement til at jeg orket å pakke baggen og reise på andre siden av jordkloden iløpet av kort tid.

Jeg ser veldig frem til å ta juleferie og ikke vite hva januar tilbyr meg av oppgaver. Jeg syns det er DRITSPENNENDE!

Heldigvis har jeg både samboer, kollegaer, produsent, venner og familie som forstår at jeg er fristet til å bytte beite litt. Som sjefen min sier "Du kommer alltid til å bli værende i quiz-programmer, rett og slett fordi det er DIN greie og du er jævla god på det!"

Det er nettopp det! Noenganger må man bare tørre å hoppe i det! Ikke være redd for hva som står på den andre siden av døra og venter! Jeg gleder meg til å bli overrasket! Og ikke minst, jeg gleder meg til å gjøre ferdig leiligheten, få tid til å trene, få tid til å la kreativiteten boble igjen og ikke minst - få jobbe med nye utfordringer i bransjen! Kanskje som programleder? Kanskje som utvikler? Kanskje som manusforfatter?

Produsenten min Per Ove Akselvoll som jeg har teamet opp med både i Tv2 og TVNorge - Hjertelig takk for 10 år sammen med deg! Du begynte som grafiker da jeg var Mess TV-programleder, de 7 siste årene med deg som produsent  (med unntak av 1 år) har jeg fått gleden av å være under dine vinger - gleder meg til å forhåpentligvis fly med deg igjen :-D

...og egentlig trenger du ikke vente så jævlig langt utpå nyåret før du ser meg på skjermen, denne gangen som vertinne og 3 x gjest...! Opptakene ble gjort i høst :-)

Og nei, kommer ikke til å slutte å blogge. Gud hadde nemlig en plan da han gav meg www.linevictoria.no ;-)

Klem på dere!         Ref: Gir seg som TV 2 programleder

 

 

Kategoriset under: Blogg 17 Kommentarer
21nov/1130

Dog-Attack.

21 november, 2011 - 19:49

Hello dyrevenner!

Jeg tenkte jeg kunne ta opp en ting i bloggen som jeg trenger tilbakemelding på.

Som noen av dere har skjønt så er vi fosterforeldre til Otto, en romslig mops med ekstremt mye personlighet. Vi har "lånt" han litt, rett og slett fordi vi elsker at han gir rutiner i hverdagen vi ikke hadde før, det er enormt mye selskap i han, og ikke minst syns vi det er fint at foreldrene han får litt avlastning nå som de har småbarn i hus for tiden.

I helgen var Kristoffer og jeg ute og gikk den lange ettermiddagsturen han pleier å få. Vi går vanligvis gjennom Grunerløkka og herjer litt i Sofienbergparken, og er det andre hunder der på nivå med Otto så får han leke med de også. Aldri vært noe problem hvis man bare tar forhåndsregler, spør de andre eierene ut om hundene først, og er trygg på at Otto også er trygg i settingen. Det er ofte vi "ser ann" eiere og hund før vi lar de leke. På vei hjem møtte vi en mann som gikk tur med en pitbullterrier. Jeg har ikke veldig peiling på hund, men jeg så at dette var av den rasen som ofte er brukt som kamphunder og som har sterke instinkter. Den gikk UTEN BÅND og han stod å kastet pinne/planke med den. Da jeg gikk forbi kom hunden løpende bort for å snuse og jeg stiller meg foran Otto og spør eieren om den var ok å hilse på. Eieren sier "jaaada, sååå snill atte!! Bare la de leke!" Jeg er skeptisk og velger å holde Otto inntill meg og Kristoffer kommer bort for å la det være en slags distanse mellom hundene. Vi står å snakker litt og fyren forteller at det er en om-om-omplasseringshund, og han hadde fått den for tre dager siden.Da ringte det en bjelle hos meg, men før jeg rakk og gjøre noe så sier han med pinnen i hånden at "denne pinnen er som barnet hennes, syyykt opptatt av denne pinnen!" sier han og KASTER pinnen noen meter unna Otto.

Bikkja hans setter avgårde etter pinnen og når Otto ser hunder løpe så blir han litt ivrig. Men Otto kom jo ikke så langt, bare nok til å vise interesse for den andre hunden var nok. Pitbullterrieren setter tenna i nakken på Otto. Jeg får panikk og drar i vesten til den andre hunden for å skille de, mens eieren SPARKER sin egen bikkje i magen. Kristoffer er egentlig den eneste av oss som egentlig vet hva han skal gjøre så han kjører knyttneven så langt han klarer ned i halsen på kamphunden så den brekker seg og slipper taket. Så tar eieren tak i den og regelrett kaster den i bakken et par ganger.

Jeg var i sjokk, og setter meg ned slik at Otto kan krype inn under meg. Mens den andre bikkja stod 6-7 meter unna går Kristoffer og jeg gjennom Otto. Sjekker øyne, munn, labber, pels osv for skader. Otto ser egentlig ut til å ta det med stoisk ro og begynner å snuse rundt igjen og pisser litt på stolpen. FREMDELES stod kamphunden noen meter unna med båndet bare hengene løst etter han. Eieren unnskylder seg og sier "Unnskyld, hun er jo vanligvis så snill!" (Seriøst? Det vet han etter å ha hatt henne i tre dager?) Jeg prøvde å forklare han greia med instinktene til den type hunden han hadde skaffet seg. Jeg sa til han at det er instinktene som alltid råder, føler hunden seg truet så gjør den slik. Denne hundetypen mye mer enn andre. De biter til de dreper, de vet ikke hva lek er på samme måte som en mops! Ingen hunder er like og han burde ALDRI ALDRI ALDRI la hunden sin være uten bånd! Hunden hans har en kjeve som er avlet frem for å drepe og har et enormt kjevetrykk! . En mops må ha maten sin mykgjort i vann for å tygge, got damn!

Eieren forteller også at hun er i starten av løpetid. Jeg sier til han at da er det vanlig å være ekstra tempramentsfull. Når han i tillegg kaster pinnen som "var som et barn for hunden" hans rett foran Otto, burde han faen meg tenkt seg omfor lenge siden. Er virkelig noen hundeeiere så jævlig dårlige hundeeiere? Er det virkelig slik at folk som får hund ikke engang har lært disse grunnleggende tingene som å

1. Ha hunden i bånd.

2. Ikke la det bli en "lek" om den ene hundens leketøy.

3. Løpetid=temperament.

4. At om du har en viss type hun, i dette tilfellet en pitbullterrier så bør du ha fått med deg dette som Wikipedia forteller;

"Disse rasene, hvis fellesnevner gjerne er en blanding av terrier/bulldog/mastiff, mangler ofte bitehemninger i ordets rette betydning, og er kjent for å ha «kort lunte» overfor andre hunder og dyr. Dette er en egenskap som ble bevisst framavlet for å skape kampvilje."

Kjære hundeier. Kjenn din hund. Er du usikker på din egen hund, så burde du kanskje aldri hatt bikkje.Søk hjelp, eller omplassere den til noen som kan ta ansvar før det er for sent. En lykkelig hund er en hund med grenser og regler.

Jeg klarer ikke forestille meg hva som kunne skjedd om vi ikke hadde fått pitbullterrieren til å slippe taket. Otto var i dag hos vetrinær og måtte barbere nakken for å sjekke etter bittskader. Han har noen små hull, men heldigvis ikke værre enn hva antibiotika og en barbert og luftig nakke kan fikse. Selv er han i toppform. Han har ikke forandret seg noe, og snuser fremdeles på andre hunder i parken til tross for en litt røff behandlig i helgen. Heldigvis har han ikke tatt psykisk skade av det..!

Har du noen historer du vil fortelle? Kanskje er vi ikke alene om dårlige erfaringer med hundeeiere/hunder uten kontroll? Vil gjerne høre din tilbakemelding. For jeg kjenner at jeg blir mektig provosert over hundeeiere som aldri burde hatt hund.

Line, Kristoffer og Otto :-)

Her avbildet i en helt normal positur. legg merke til at han har øynene lukket og smiler i søvne!

Kategoriset under: Blogg 30 Kommentarer
14nov/1110

KRAMPELATTER.

14 november, 2011 - 22:51

Jeg skvatt litt her nå. Ikke at jeg twittrer så ofte, men Aksel Hennie kommenterte puppene mine på twitter. Nuvel, en fake-bake-sneik som kalte seg MaxManusAxelHenie. Er du like observant som jeg er så ser du at Aksel ikke har klart å skrive verken fornavnet eller etternavnet sitt riktig. Epic. Dessuten - hvis du humper på Tone D så kommenterer du ikke puppa til glafeita på daytime-tv ass...

 

Sånn utover det så har jeg lagt ned fobud om at Otto og jeg sover i samme sofa i for mange timer i strekk. For vi ender opp med å sove likt. Slik som min kjære halvdel har så fint knipset et evighetsminne av:

Her ser dere også billedbevis på min store lille hemmelighet - som jeg har fortalt noen av dere tidligere.. Jeg knepper på en gammel olabukse når jeg skal kose meg/sove. Det er en eldgammel olabukse jeg drar med meg overalt, i sofaen, i senga, på tur, ja - alle steder jeg vet jeg skal sove. Jeg har brettet på denne olabuksa i 10 år nå, før det var det en annen olabukse som pappa KASTET etter at den var gått i oppløsning etter all brettinga mi. Syns du jeg er rar? Ja, bare fortsett lesingen, det blir nemlig værre.

Da jeg var liten drittunge pleide jeg å hente min brors olabukse (som på 90-tallet var en deilig Levis 501, med slitte bretteområder på de HELT riktig stedene.) Broren min pleide å komme inn på morgenen og regelrett RØSKE den ut av armene på meg, og kjeftet meg huden full for å ha ligget og gnukket og siklet i stykker konfirmasjonspengene hans. Dette har gjort meg så skadet og preget av angsten for at noen skal ta fra meg buksebretten, så hver gang noen liksom skal tulle eller erte meg og napper i buksa jeg koser med, så blir jeg sånn halvhysterisk! Helt sant! Jeg klikker hvis noen prøver å ta den fra meg. En ganske skadet liten tulle, det er det jeg er. Pappa mente at det var et tegn på seperasjonsangst. Det er godt mulig, jeg vet ikke da jeg ikke har så veldig mye peiling på mote.

Ellers vil jeg informere om at DETTE er min type humor:

 

Å JEG DÆVER AV LATTER!!!!!

 

 

 

Kategoriset under: Blogg 10 Kommentarer
10nov/116

Jeg er en drapskvinne.

10 november, 2011 - 21:50

Det var noen som etterlyste historien om da jeg kverket en av Guds skapninger. Det kan jeg selvsagt gjøre! Jeg elsker det når dere spør meg om reposting, sparer mye tid og energi på copy-paste funksjonen..! Enjoy.

Jeg er en drapskvinne.

Kjære alle lesere.

Det jeg nå skal fortelle er jeg ikke stolt av. Det skjedde i forrige uke, og jeg har prøvd å fortrenge det. Men nå er jeg klar for å snakke om det. Jeg kom kjørende i min gamle Toyota gjennom Grunerløkka i Oslo. (en relativt traffikert gate, hvertfall rushtrafikken.) Det har seg slik at jeg håper og tror at min ruste Toyota snart kneler under for drømmen min om ny bil, derfor fyller jeg ikke så mye bensin på den. Det igjen gjør at jeg ofte har et blinkende lys i dæsjbordet som lyser kontinuerlig, da jeg lltid er tom for bensin. Frykten for å gå tom er relativt stor, for det er jævlig flaut. DERFOR pleier jeg i nedoverbakker eller hvis jeg har god fart på bilen, å trykke kløtsjen inn og bare rulle, for å spare på bensinen. Da bråker ikke eksospotta eller motoren så fælt heller.
Jeg gjorde denne manøveren, rullet, inn i et kryss. En bil blinker til venstre, jeg skal rett frem. På hjørnet der er det en kafè, og folk sitter utenfor og spiser smørbrød og mater duene med smuler. Sakte men sikkert manøvrerer jeg bilen rullende til siden for bilen foran meg som venter på å ta til venstre. Jeg ruller i saaaakte fart for å være sikker på at jeg ikke treffer bilen til venstre mens jeg har sikte på fri vei foran meg "litt lengre der fremme."

Så skjer det fatale. Duene som spiser smuler fra kafègjestene er jo kjent for å flytte seg når det kommer biler. Men siden jeg rullet sakte og lydløst, så tror jeg faktisk ikke den ene dua hørte at jeg rullende! Jeg kom kanskje litt overraskende på, midt i middagen!

Jeg ser, observerer, registerer at en due står med "ryggen" til meg, men av gammel vane så FORVENTER man jo at den forsvinner! Det var ikke før jeg hadde rullet forbi kafèen at jeg kikket i speilet for å forsikre meg over at duen fremdeles spiste smuler.

HERREGUD. I speilet ser jeg at bilen bak meg bråbremser, og siden jeg kjørte relativt sakte så gjorde jeg det samme. Jeg setter bilen i fri, brekket på og åpner døra. Da ser jeg at mannen i bilen bak meg også er på vei ut av bilen. Jeg innser der og da at jeg har blitt drapskvinne i trafikken.

Bak min skrøpelige Toyota og foran det røde volvoen bak ligger noe grått og spreller. Fjæra fyker. Jeg legger hendene i ansiktet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Mannen i bilen bak går heldigvis bort og ser ned på duen med det slitte Goodyear-dekkmønster over  den nå flate brystkassen. For duen var det kanskje et Badyear, ikke vet jeg.

Den lå på ryggen. Med den ene vingen strekt ut. Noen fjær hadde ennå ikke lagt seg, og virvlet florlett rundt duen. Det så ut som det kom syltetøy ut av øynene, men jeg kan ha tatt feil.

Mannen bak meg hadde sett alt. Jeg regelrett RULLET over en due i matorgie. Den snille mannen tok en  sort pose (mistenkelig lik en lik-bag du ser på CSI, bortsett fra at den var i due-størrelse) og vrengte posen rundt den flatpakkede duen. Menneskene på kafeen som satt på fortauet gispet. En 16-åring tok bilde med mobilkameraet. Det var helt stille. Mannen i Volvoen sa det var ikke noe jeg kunne ha gjort.

Alle har vel engang prøvd å treffe duene i veien,eller vært redd for å treffe de som sitter midt i veien, men de kommer som regel seg unna i siste liten. Jeg har funnet trikset; det gjelder å skru av motoren og trille. Duer har åpenbart kjempe god hørsel, men dessverre veldig dårlig syn. Det er bare å skru av motoren og trille, folkens!

PS: På veien hjem prøvde jeg å gjennoppleve duens siste sekunder. Jeg prøvde å huske om jeg kjente et lite "dump" i bilen da det skjedde. Jeg har mareritt om det. Det lille "kneppet" akkurat idèet det skjedde liksom. Jeg har fremdeles vondt i hjertet mitt..
Jeg trøster meg hvertfall med at duen antageligvis døde lykkelig. For en due å midt i en brødsmuleorgie må jo som å dø midt i en orgasme.

PS: Det er ikke den samme duen. Jeg syns det ikke passet seg å knipse et mobilbilde av offeret. Jeg fant det på google. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som har meid ned en due...! ;-)

Line Victoria

Kategoriset under: Blogg 6 Kommentarer
10nov/1116

Feit som en julegris!

10 november, 2011 - 13:33

Vet dere, jeg er litt deppa for tiden!

Jeg tror nemlig jeg begynner å bli gammel. Legger oss tidlig, spiser middager med venner (ikke noen fancy middager, men sånne hjemmelagde potetstappe-soppstuing-koteletter-brunsaus-middager.)

Det er med stor glede at jeg kan fortelle dere at min beste venninne har fått seg kjæreste. Altså, tilogmed Hitler hadde kjæreste, så det var faan på tide at hun ble fengslet i lenker. Og jeg er i grunn sjokkert over at hun følger i mine fotspor! Kjæresten hennes er nemlig:

Svensk. Jobber med IT.Har et jævla langt navn. Faktisk er navnene deres så like at det er Kristian og Kristoffer. Og begge heter i tillegg Martin også! (Svensker har så jææævlig lange navn..)

Kjenner jeg er stolt over å ha overbevist om at svensker er det nye IT på kjærestefronten.Akkurat som oransje er i motebildet nå. Er dere klar over hvordan jeg ser ut i oransje?

Jeg vurderer sterkt å slanke meg nå.

Her om dagen surfet jeg på nettet etter dritt om meg selv og da fant jeg dette intervjuet, tenkte jeg burde lese det høyt for meg selv for å finne tilbake til treningsmotivasjonen. Kanskje hjelper det dere litt også?!

1. Hva er din favorittrening?

- Favorittøvelsen er utvilsomt å strekke ut, som for eksempel når jeg strekker meg ut etter skåla med smågodt, eller strekker meg ut etter fjernkontrollen. Men siden dette har skuffende lite effekt på formen, må jeg her velge å si at min favorittaktivitet er seiling. Jeg liker ikke å svette så mye, eller få «hold» eller sting som de sier i Oslo, så jeg liker powerwalk på tredemølla. Føler meg som et hamster i løpehjul egentlig. Sigrid Bonde Tusvik og jeg syns det er ganske god trening å bo på Grønland i Oslo. Vi går ikke hjem fra byen, vi løper!

2. Hvilken kropp ser du opp til?

- Jeg syns Tone Damli Aaberges kropp er dritlekker. Hun har et sunt og fornuftig kosthold, og hun trener ofte. Jeg har noen ganger drømt om å dyppe henne i en god honning og sjokolade marinade og rulle henne i frityrgryta noen timers tid. Jeg er sikker på at hun hadde vært et sunt måltid like fullt.

3. Pinligste treningsøyeblikk?

- Mange. Noen av de mest pinlige skyldes at buksestrikken i disse moderne treningsbuksene ikke er kraftige nok til å holde en litt velvoksen 80gb iPod. Det igjen medfører at jeg ved noen anledninger har vist fram mer enn bare treningsinnsats til mine treningsvenner på gym-en.

4. Beste treningsøyeblikk?

- Da hele Oslo Taxi kom inn på JIMU der jeg trener. Egen suksess er deilig, men når man ser en velfødd gjeng taxisjåfører innta treningsapparater med rumper formet som et Mercedes-sete, kan det være deilig å tenke på at det finnes de som har en lengre vei å gå enn en selv.

5. Hva har du på mp3-spilleren når du trener?

- Filmmusikk! Jeg liker å late som jeg er med i en film når jeg trener. Indiana Jones, Titanic, Jurassic Park, Debbie does Dallas.

6. Den mest irriterende treningen du vet om?

- Jeg ser at Vibeke Klemetsen driver med sånn yoga. Jeg kan ikke fatte at hun får så smekker kropp av å gjøre de samme stillingene som jeg sover i? Også liker jeg ikke den treningsformen hvor en pitteliten, radmager treningsinstruktør på amfetamin står foran oss mer gladtykke og roper ting som «Kom igjen jenter!», «Dette klarer dere!», «Bare 26 repetisjoner til nå», før hun løper av gårde til neste miserable gjeng.

7. Kroppsdelen du sliter mest med?

- Hodet.

8. Hvilken sport drev du med da du var yngre?

- Ingen. Jeg var gladtykk og lat.

9. Sex, spinning eller sofaen?

- Spinnvill sex i sofaen.

10. Hva er du mest fornøyd med ved egen kropp?

- Jeg er egentlig ikke så flink til å skryte av meg selv, for jeg blir liksom aldri fornøyd. Men jeg liker å tro at jeg har fine bein. De har jeg arvet av pappa. Hårete, lange og tynne. Ser ut som fyrstikker med magen min oppå.

Intervjuet er fra www.side2.no

Ha en topp dag videre!

Kategoriset under: Blogg 16 Kommentarer
7nov/116

Helgen!

7 november, 2011 - 08:19

Ettter at Kristoffer begynte å jobbe i Embriq (se, jeg kom plutselig på navnet på firmaet!), så er dagene blitt litt sånn "seniorsenter"-aktige. Heromdagen la vi oss klokka 21.00! Herregud! Og så er vi flinkiser og står opp sammen (dvs, Kristoffer vekker meg når han skal dra, som regel fordi han skal spørre om noe. Idag var det om han kunne låne Helly Hansen jakka mi) og da står jeg opp rett etter at han har gått ut av døra.

Og da kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil på morrakvisten før jeg stapper kroppen inn i dunjakka og beiner ned til kontoret.

I helgen fikk jeg meg en overraskelse! Noenganger lønner det seg å være edru når man er ute, for da husker man ting bedre. Blandt annet stod jeg utenfor å tok meg en røyk da en jentejeng gaula til ei annen jente "Åååååse Klevelaaand!" Nyskjerrig og uredd som jeg er så måtte jeg jo spørre det dere andre tenker nå;-HETER du seriøst Åse Kleveland? Frøkna ved siden av var like frekk og uredd som meg og spurte "HETER du seriøst Line Victoria Husby?" *Pinlig stillhet*

Der fikk jeg igjen! Jeg elsker når folk er like kjappe i replikken som meg. Det viste seg at hun leste litt på bloggen min, og var en av de som IKKE la igjen kommentar da jeg spurte om det var en god idè å bleke håret hjemme. Shame on you!

 

Otto er på plass i sofaen igjen, og slik som dette er jeg i grunn vant til å se han så altfor ofte. Her har han sovnet i fanget mitt, og ser ut som en grillet kylling. Det er helt sprøtt, Mopser sover så tungt at det er nesten en fryd! Også drømmer han noe helt sykt, snorker, bjeffer og han løper i søvne. Her tror jeg faen meg jeg kunne kastert han uten at han hadde våknet.

 


I grunn er det ikke bare Otto som flater ut på sofaen sånn rundt den tiden jeg trenger hjelp til å rydde leiligheten. Svenskjævelen har også plutselig et trøtthetssyndrom når støvsugeren taes frem.

Denne uka tror jeg kanskje jeg skal bruke til å fikse skulderen min. Jeg tror jeg har sånne sympatismerter for Pappa, så fort han fortalte at han har en skulder/arm som jobber i mot han, så fikk jeg det samme over natten. Kjennes ut som det stråler ut fra en klump bak på englevingen, vanskelig å vri huet og armen er sånn...." nummen" hvis dere skjønner..! Veldig vondt! Noen med gode tips til hva det kan være? (Har ikke trent! hahah!)

LV

 

Kategoriset under: Blogg 6 Kommentarer
3nov/117

Tannlegebesøk!

3 november, 2011 - 14:16

Fy fasan. For noen heftige dager. Gått i ett. Så mye som skjer. Herregud jeg elsker livet mitt.

Nei.

Dagene går i ett fordi jeg utsetter alle de tingene jeg burde gjort. Som å vaske og rydde og lage sunn mat og trene. Jeg finner på dårlige unnskyldninger. Og siste døgnet har jeg vært et nervevrak fordi jeg har gleda meg så til et møte, og frem til da har jeg ikke klart å gjøre noe fornuftig. Jo. Forresten, jeg beit av meg alle di fine neglene:

...og hvorfor driver jeg å biter av meg negler? Jo, fordi jeg har så sterke fine tenner, hvertfall etter å ha flata ut i stolen på Tullinløkka tannlegesenter. JEG ELSKER å gå til tannlegen. Si hva dere vil, men jeg syns det er gøy og digg! For det første fordi jeg får lov til å følge med selv med mitt eget store speil i den ene hånden. På den måten får jeg med meg alt som skjer. Så vi rotfylte en tann, byttet en fylling (gammel amalgan) og fikset et annet hull. I munnen der altså.

SE SOM HUN SMILER!!! Her har jeg dog bedøvelse på hver side av munnen, noe som gjorde at ikke snakket så tydelig,-men jeg smilte i hvertfall! (Var det bare bedøvelse i de sprøytene?)

Var ikke dette et kult bilde? For du ser munnen min i det lille tannlegespeilet?! FANCY!

Legg merke til pc`en i bakgrunn også, som viser røntgen av rotfyllingen min :-D

 

Jaja, mann! Da skal jeg hjem og møte skadetakstmann! Forteller om det senere;-) Not to worry!

 

LV

 

Kategoriset under: Blogg 7 Kommentarer
31okt/115

Hallo vin.

31 oktober, 2011 - 16:44

Fredag:

20111031-164353.jpg

Kristoffer kledde seg ut som sprengt på jobb...

Lørdag:

20111031-164451.jpg

Jeg var hissig veps...

Kristoffer og jeg på lørdag:

20111031-164553.jpg

Idag: 30-årslag.

Sitter på trikken og kjeder meg. Hva er greia med folk som reiser seg opp og tvinger seg frem 4 min før stoppested..? Idioter.

Kategoriset under: Blogg 5 Kommentarer
26okt/1111

SLAPP AV, JEG EKKE DÆV!

26 oktober, 2011 - 22:07

Herregud, rabalder i heimen. Jeg skulle inn på bloggen min og plutselig kom dette opp:

 

Bandwidth Limit Exceeded

The server is temporarily unable to service your request due to the site owner reaching his/her bandwidth limit. Please try again later.

 

Er dere klar over hvor tilbakestående jeg er når det kommer til data? Og er dere klar over at mannfolket (IT-teknikeren!!!) satt i sofaen ved siden av meg og bare trakk på skulderen og sa jeg måtte oppdatere Bandwidth`en min, og jeg som ikke liker musikk i det hele tatt!

Så greia er altså, at jeg har hatt litt flere besøkende en Kristoffer hadde tenkt da han bestilte medium-pakken med webhotell til meg. Så nå har jeg et super-hotell, og det fiksa jeg helt selv. Paypal fiksa jeg også! Det neste blir vel at jeg begynner kjøpe ting på eBay, haha..

I morgen skal jeg kjøpe meg en sånn jævla rockering. Endelig har jeg stor nok leilighet til å kjøpe sånne tullete ting. Og så lurer jeg kanskje på om jeg skal sjekke litt treningsentere som har gruppetrening for fysisk handicappede/meg som jeg kan delta på. Vet du om noen? Det må ikke være for tungt eller hardt og det må være gøy! Og ikke så jævlig dyrt. Elexia med sine 700 i måneden er I.D.I.O.T.I. Evo er 269 pr. mnd - men ingen gruppetrening. Anyone?

Har ingen bilder som passer inn her, så her er et random bilde fra iPhoto:

 

Har tydeligvis vært full eller full av meg selv og knipset et selvportrett med Iphonen. Her hadde jeg det berømte hombre-håret. Savner det allerede, sukk...:-(

 

 

 

Kategoriset under: Blogg 11 Kommentarer